Døden på Oslo S

BEVISET

Proffen kom fykende nedover trappa idet jeg var på vei opp.

— Jøss, der er du jo! Hvor faen har du vært?

Han virka temmelig oppkjasa.

— Kjeller’n. Sammen med fatter og Leffy.

— Stikk opp og få på deg jakka! Filla har ringt. Han har et eller annet som han vil vise oss, og jeg har på følelsen at det er viktig.

— Viktig? Åssen da?

— Stikk opp og hent jakka, sier jeg!

Jeg gjorde som han sa. Ingen vits i å motsi Proffen når han er i det humøret der.

Og mens vi gikk raskt nedover mot Fredensborgveien og de to rømlingene, fortalte jeg likegodt hele leksa om Lena. Uten sminke.

Han stønna da jeg hadde avslutta historien min med hallingkastet nede i Skippergata. — Herregud, sa han. — Har verden gått helt av skinnene, eller åssen er det, tru?

Jeg svarte ikke.

Denne dagen var det helt unødvendig å legge seg på ringeklokka. Jeg rakk såvidt å plassere fingeren på knappen før døra åpna seg og en glisende Filla viste seg.

— Kom inn, folkens!Til oss rike!

— Rike? Har dere satt kniven på strupen til Skånseth allerede? Proffen lød andpusten og ikke så reint lite engstelig. Han hadde selvsagt skjønt det jeg hadde skjønt, nemlig at Filla rett og slett ikke hadde nok i pappen til at han kunne fungere som smart utpresser. Det var bare umulig.

— Ikke ennå, sa Filla. — Alt må gjøres i riktig rekkefølge, veit du. Nytter ikke å hoppe over noe.

— Selvfølgelig ikke, sa jeg. — Men det pengerpresstullet synes jeg du skal droppe likevel.

Stein satt i den samme lenestolen som sist. Han virka ganske oppskrudd han også. Begge to oppførte seg i det hele tatt som om de nettopp var kommet hjem fra travbanen med en stabel gryn.

— Ingen fare, sa Stein. — Dette her er så sikkert som pokker. Vi har hatt helklaff. Nå er det bare en vei å gå, og det er oppover!

Jeg var ikke så sikkert på det, men jeg sa ikke noe.

— Hva var det du ville vise oss? sa Proffen, og så på Filla. — Vi har stressa nedover i det tempoet!

— Vi skal vise dere alt! sa Filla, og brast ut i en heller tvilsom latter. — Men først skal vi ta en liten telefon. Grille grisen litt. Ikke sant, Stein?

— Det er jeg som skal snakke, sa Stein. — Det ble vi enige om.

— Alt i orden. Men vi tre andre skal høre hva som blir sagt, hvert jævla ord!

Jeg lurte på hvorfor de plutselig var blitt så åpne overfor oss nå. Ihvertfall hadde Stein holdt hardt igjen når det gjaldt disse planene sist vi var på besøk. Jeg kom fram til at det kunne bety at en del av planen, kanskje den viktigste, nå var unnagjort. Men forklaringen kunne også være den at disse gutta rett og slett måtte ha noen å skrytte for. Og det var derfor jeg var hundre prosent overbevist om at de ikke ville lykkes med det de hadde fore. For folk som ikke kan holde kjeft burde ikke leke seg på den gærne sida av loven. Det visste jeg fra krim-bøkene.

Stein fiska opp en lapp fra baklomma. En lapp med et telefonnummer.

— Skånseth? spurte Proffen.

— Vær sikker, sa tein, og løfta av røret. Vi andre satte oss på huk tett ved ham, og Filla la en møkkete finger over lepene.

Det svarte i den andre enden nesten med det samme.

— Skånseth.

— Terje Skånseth? Populært kalt Bjørnen? Alle unge gutters håp?

— Hvem er det jeg snaker med?

Han hørtes ganske rolig ut. Det kunne virke som om han hadde ført en del sånne samtaler før.

— Det er det samma hvem jeg er, Bamse! Spiller ingen rolle. Skjønner du?

— Ok. Hva er det du vil?

— Jeg vil ha penger. Detaljene kan vi jo snakke om seinere, jeg ringer bare for å forberede deg litt. For du skjønner, du blir nødt til å preike med banken din en av dagene.

Skånseth lo i den andre enden. — Penger? Det var ikke verst! Det var jammen en ny vri. Er det deg, Gunnar?

Gunnar-Filla holdt seg for munnen for ikke å buse ut med en høy latter.

— Det er det samma hvem jeg er, har jeg jo sagt. Problemet — ditt problem, altså, er at du er et svin! Det er derfor jeg ringer deg. For å diskutere hvordan vi skal klare å forhindre at hele Norges land skal få greie på det. At du er et svin, altså!

Stein blunka til oss, og var fornøyd med seg sjøl. Jeg måtte motvillig innrømme at han var ganske flink til å snakke. Enda godt at det ikke var Filla son satt med røret.

— Vel, vel, lød det fra den andre enden av tråden. — Jef skjønner at det er deg, Stein.

— Hvis du skjønner det, så gjør ikke det meg stort. Det som er viktig er at Filla og jeg har fått låne et jævla fett fotoapparat av en kompis. Det apparatet, med tele og hele styret, ikke sant? Kunne jo ikke bare sitte innendørs og fotografere hverandre, det skjønner du sikkert. Måtte jo ut i bushen og se om vi kunne få tatt bilder av noen rare dyr, eller noe sånt.

Det var dønn stille i den andre enden nå. Nei, ikke helt, forresten. Vi kunne tydelig høre at Skånseth pusta. Han benta på at Stein skulle komme til saken.

Stein fortsatte: — Ja, så fant vi på å stikke en tur oppover til Grefsen da skjønner du. Hadde fått et tips av no’n folk om at det var mye dyreliv på gang der. Og trur du ikke vi fikk tatt en hel film av selveste Bamse Brakar i hiet sitt! Og du må’kke tru at han lå og kjeda seg aleine! Det var et par kompiser av ham der også skjønner du. Også noen nette små hunn-bjørner! Veldig små var et par av de hunn-bjørnene! Skjønner hva jeg mener. Det Filla og jeg sitter og lurer på nå, er hva i alle verden vi skal gjøre med denne filmen — det er jo snakk om veldig sjeldne bilder. Kunne du tenke deg å kjøpe den? Skal vi si hundre tusen kroner? Prøvebildene er allerede på vei, du har dem nok i morra. Hvis du ikke er interessert, så veit jeg om et par aviser som er veldig kin på denslags bilder.

Nå kunne vi ikke engang høre at det ble pusta i den andre enden. Det ble helt stille lenge.

Så sa Skånseth: — Stein, du kan ikke…

Stein avbrøt tvert. — Hva er det jeg ikke kan? Før de sende meg i klørne på deg, var jeg formann i fotogruppa på skolen. Du kan tru det er blitt noen klare og fine bilder! Men ålreit, gammer’n, la oss heller diskutere delaljene når du fått sett på kunstverket. Ringer deg om to dager!

Han la på.

Filla lo lavt. — Det er ikke bare dere som kan spionere på Skånseth, folkens!

— Har dere virkelig gjort det? Tatt bilder av han og… Proffen virka usikker.

— Rett gjennom kjellervinduet, sa Filla. — Det er i kjellerstua det foregår. Foran peisen. Vinduet er bare ei smal stripe, men det var nok for oss.

— Vi gjorde en deal med Nina, søstra mi, sa Stein. — Hun får en tredjedel av spenna når dette går i boks. Vi ble enig om at hun skulle gi oss et tips neste gang det var kosekveld oppe hos den gamle grisen. Det er ikke småtteri som foregår der oppe hver gang han trommer sammen kompisa sine, det kan jeg love dere! Noe ganske annet enn når han tar seg en svipp nedom jentene som står på Bankplassen!

— Har dere bildene her? Jeg var tørr i munnen.

Filla lo. — Hør på han da! Gode gamle Pelle Pettersen er hypp på litt porno!

— Det skal han få også, sa Stein, og trakk fram en gul konvolutt.

De hadde tatt ut en hel film, akkurat som Stein hadde sagt. Og om kvaliteten ikke var fullt så bra som han hadde skrytt av, så var det ikke vanskelig å få med seg detaljene. De første bildene i bunken viste Skånseth og et par andre karer på hans egen alder. De satt rundt et lavt bord foran peisen. Jeg kjente igjen en av dem. Det var typen vi hadde hilst på ute på ”Håpet”. Flasker og glass på bordet. Rykende sigaretter. De gliste og hadde det bra, så det ut til. Men så, etter tre fire bilder, ble alt ganske annerledes. Klærne forsvant, og det dukka opp et par jenter som var like nakne som gutta. Og hva de gamle grisene foretok seg med jentene kan sikkert enhver tulling gjette seg til. Ei av jentene hadde ansiktet vendt mot kameraet, jeg kjente henne igjen som søsrta til Stein.

Filla bladde utålmodig i bunken. — Nina spiller ikke noen særlig rolle. Hun er for gammal. Det viktigste er, skal vi se… Ja, her! Han satte fingeren sin hardt ned på et av de siste boldene. — Hun der! Venninna til Nina. Såvidt over femten! Veit dere hva det betyr, eller?

— Ja, sa Proffen. — Flere års fengel for Skånseth dersom dette kommer ut.

Jeg kneip øynene hardt igjen. Følte meg slapp og rar i kroppen. Hadde lyst til å grine, hadde lyst til å spy. For jenta på bildet, hun som skulle gjøre Stein og Filla rike, var Lena!

Jeg spratt opp av stolen og løp som bare helvete.