»Hvem staar dér ved min Kammerdør?«
»Hvem vel uden Findlay?«
»Da maa du gaa! Du taales ej her.«
»Vist gjør jeg saa!« sa' Findlay.
»Hvi gaar du som en Tyv i By?«
»Ja, kom og se!« sa' Findlay.
»Du gjør en Ulykke før næste Gry!«
»Vist gjør jeg det,« sa' Findlay.
»Staar jeg op og ta'r dig ind -«
»Tag mig ind!« sa' Findlay,
»jager du Drømmene fra min Kind.«
»Vist gjør jeg det,« sa' Findlay.
»Kommer du under mit Kammers Tag -«
»Bare jeg kom!« sa' Findlay,
»bliver du her til højlys Dag.«
»Det gjør jeg nok,« sa' Findlay.
»Hvis du bliver i Nat, min Ven -«
»Hvad jeg gjør!« sa' Findlay,
»frygter jeg for, du kommer igjen.«
»Det gjør jeg nok!« sa' Findlay.
»Hvad der end sker i mit Kammers Skjød,«
»Ske, hvad der vil!« sa' Findlay,
»saa maa du dølge det til din Død!«
»Stol kun paa mig!« sa' Findlay.
Sommer 1898.